tirsdag, 20 november 2018
UNRIC logo - Norsk

FN på ditt språk

Dårlig kosthold er en større helsetrussel enn malaria, meslinger og tuberkulose


nov foodmarket FAO Sebastian Villar


8. november 2018. Om mammaen din noen gang sa at «nå må du spise opp grønnsakene dine og få i deg nok vitaminer» er du heldig. Ifølge en ny studie fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk er det ikke bare viktig å få i seg nok mat, men næringsrik mat.

En av fem dødsfall har sammenheng med usunt kosthold ifølge rapporten som ble lansert denne onsdagen. Politikere oppfordres til å redusere matsvinn og matkasting, samt gjøre det enklere for folk å velge sunn og næringsrik mat.

Rapporten som har fått navnet "Preventing nutrient loss and waste across the food system: Policy actions for high-quality diets" konkluderer med at dårlig kosthold har blitt en større trussel mot global helse enn malria, tuberkulose og meslinger.

I mellomtiden havner nærmere en tredjedel av maten som produseres i søpla. Næringsrik mat som frukt, grønnsaker, sjømat og kjøtt har relativt kort holdbarhet, og med mer komplekse systemer for matproduksjon og distribusjon går mye av maten tapt på veien fra jord til bord.

Mer enn halvparten av frukt og grønnsakene som produserer går tapt eller kastes hvert år. I tillegg forblir 25% av alt kjøttet som produseres uspist. Det tilsvarer 75 millioner kuer.

̶  For å få bukt med underernæring, feilernæring og fremme sunt kosthold må vi skape et matsystem som gjør tilgangen på fersk, næringsrik mat tilgjengelig og rimelig for alle, sa sjefen for FAO, José Graziano da Silva.

Å redusere matsvinn og matkasting bør bli en ny prioritet for å bedre verdensbefolkningens helse og kosthold, spesielt når det gjelder næringsrik mat. Dette støtter også opp om bærekraftsmålene.

Må redusere globalt matsvinn

Rapporten foreslår en rekke tiltak for alle ledd i det globale matsystemet. Å skape større bevissthet om dette problemet, å fokusere på ferskvarer og matvarer med kort holdbarhet i tillegg til å bedre infrastrukturen rundt produksjon og distribusjon fremheves i rapporten. Det er også nødvendig å fremskaffe manglende data om matsvinn og matkasting.

I lavinntektsland skjer det meste av matsvinnet under høsting, lagring, produksjon og transport. I høyinntektsland er det detaljhandelen og hos forbrukerne som står for størstedelen av matsvinnet. Til sammen påvirker det totale svinnet hvor mange kalorier og næringsstoffer som er tilgjengelig.

Mikronæringsstoffer som vitaminer og mineraler har en direkte påvirkning på læringsevne og produktivitet. Derfor er matsvinn knyttet til sunn mat spesielt bekymringsfullt.

På verdensbasis produserer landbruket 22 prosent mer A-vitamin enn vi har behov for. Men når vi trekker den maten som ender opp i søpla, eller forsvinner på vei fra jord til bord har vi et udekt behov for A-vitamin på hele elleve prosent. Å redusere matsvinn og matkasting av sunne matvarer kan derfor gi store helsegevinster.

Verdien på maten som kastes eller går tapt årlig beløper seg til en trillion dollar (USD). Å redusere matsvinn vil derfor også ha positive effekter på økonomien. Om vi spiser mer av maten som produseres vil vi også unngå å sløse med vann, land og energiressursene som inngår i matproduksjonen, sa FAO.

Verdens toalettdag: Når naturen kaller

Banner
Banner
Banner