tirsdag, 20 november 2018
UNRIC logo - Norsk

FN på ditt språk

Mindre kjøtt for Zero Hunger og klimaet

Oct Lentils

16. oktober 2018. Drastiske endringer må til om vi skal unngå de mest katastrofale konsekvensene av global oppvarming og det må skje raskt. Det var den klare beskjeden i klimarapporten som ble publisert av FNs klimapanel (IPCC) forrige uke. Endringer i kosthold og mer bærekraftig matproduksjon er må til, noe som også vil bidra til å oppnå bærekraftsmålene.

En av de mest kritiske endringene som kreves handler om hva vi legger på tallerkenen. I følge FNs miljøprogram (UNEP), Verdens matvareprogram (FAO) og den hittil mest omfattende studien  av det globale matsystemets effekt på miljøet (publisert i Nature) er vi nødt til å redusere kjøttforbruket drastisk til fordel for en mer plantebasert kost dersom vi skal greie å begrense global oppvarming til under 2 grader innen 2050.

Ifølge studien publisert i Nature må forbruket av biff reduseres med 90% i vestlige land og erstattes med bærekraftige proteinkilder fra bønner og linser. Ifølge FAO er kjøttindustrien den største forbrukeren av jordbruksland både til beitemark og gjennom dyrking av fòr til besetningene. Kjøttindustrien påvirrker og spiller en stor rolle i klimaendringer, forvaltning av jordbruksland, vann og biodiversitet.

En FN-rapport advarte allerede i 2006 om at kjøttindustrien produserer mer klimagassutslipp enn transportsektoren, og legger beslag på 30% av jordas overflate. 

̶  Rask handling kreves for å rette opp i denne situasjonen, sa Henning Steinfeld i FAO da denne rapporten ble fremlagt.

oct Food day deforestation
 
Mat, sult og helse

Den 16 oktober markeresi Verdens matvaredag i FN. I år settes søkelyset på «å utrydde sult», og minner oss at sult i verden øker for første gang på flere år. I dag lider over 820 millioner mennesker av kronisk underernæring ifølge den siste FAO-rapporten State of Food Security and Nutrition in the World report.

̶  Rundt 820 millioner mennesker er fortsatt rammet av sult, de fleste av dem er kvinner. Rundt 155 millioner barn er kronisk underernært og må kanskje lide av skadene dette medfører til resten av livet. Halvparten av all barnedødelighet verden over skyldes sult. Dette er uakseptabelt, sa generalsekretær Antonio Guterres i anledning Verdens matvaredag.

Mindre kjøtt og mer belgvekster, frukt og grønt på tallerkenen vil bety at jordbruksarealet kan brukes til å dyrke mer mat til mennesker i stedet for dyr og ha positive klimaeffekter gjennom redusert vannforbruk og utslipp av klimagasser.

Ifølge FAO krever belgvekster som linser og bønner betraktelig mindre vann å produsere enn andre proteinkilder. Produksjon av belgvekster krever hele 20 ganger mindre vannressurser enn animalske produkter, og i industriland kan vi redusere vårt vannforbruk knyttet til mat med hele 36% ved å følge en hovedsakelig vegetarisk diett.

Belgvekster har positive effekter på klima. De krever lite sprøytemidler og bidrar til mer bærekraftig produksjon. Belgvekster er en essensiell ingrediens for å oppnå bærekraftsmål to «utrydde sult» som har til hensikt å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig jordbruk.

En kostholdsendring til mer plantebasert mat vil ikke bare støtte opp om Agenda 2030 , men og ha gode effekter på helsen. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), International Agency for Research on Cancer (IARC), er bearbeidet kjøtt “kreftfremkallende for mennesker”. De anslår at det er høy sannynlighet for at rødt kjøtt er I samme kategori. Etter å ha gått gjennom mer enn 800 studier og funnet positive korrelasjoner mellom konsum av rødt kjøtt og flere former for kreft.

FAO publiserte en kokebok med oppskrifter på internasjonale retter basert på bønner og linser i anledning det internasjonale året for belgfrukter i 2016. Målet var å opplyse om helsefordelene ved å spise disse plantene og hvordan belgfrukter bidrar til bærekraftig matproduksjon, bedre ernæring og bidrar til å avskaffe sult.


Oct veg Marissasnisse

Flere vegetarianere i Norden

I de nordiske landene velger stadig flere å følge et vegetarisk kosthold. I Norge har antallet vegetarianere mer enn doblet seg de siste 20 årene ifølge Norsk vegetarforening.

I Finland har antallet vegetarianere økt fra 4,6 prosent til 7,5 prosent mellom 2012 og 2016 ifølge Statistics Finland. Temaet står også på dagsorden denne måneden med kampanjen “Lihaton lokakuu”, kjøttfri oktober som har vært populær de senere årene.

Danmark er fortsatt det mest kjøttetende nordiske landet, og en stor produsent av svinekjøtt med 4,8 griser per innbygger. Men selv i Danmark velger stadig flere å spise mer plantebasert kost. Antallet vegetarianere økte fra 1,8 prosent av befolkningen i 2017 til 2,4 prosent av befolkningen i 2018.

Generalsekretæren understrekte hvor viktig det er at alle bidrar for å endre måten vi produserer og konsumerer mat på.

̶  På Verdens matvaredag, la oss forplikte oss til en verden uten sult. En verden hvor hver enkelt person har tilgang på en sunn, næringsrik diett. Å utrydde sult handler om å jobbe sammen. Land og bedrifter, institusjoner og individer. Vi må alle gjøre vårt for å skape bærekraftige matsystemer, sa Guterres. 

Verdens toalettdag: Når naturen kaller

Banner
Banner
Banner