lørdag, 20 oktober 2018
UNRIC logo - Norsk

FN på ditt språk

Lyse stunder under tøffe omstendigheter

MAIN Savelli Senegal WFP UNRIC Photo WFP

Lena Savelli er talsperson og landdirektør for Verdens matvareprogram (WFP) i Dakar i Senegal. Her har hun ansvaret for å administrere et matvareprogram med et budsjett på 20 millioner dollar (USD). Matvareprogrammet sørger for måltider til skolebarn, et prosjekt som skal styrke rurale samfunn som er rammet av klimaendringer, og støtte til gravide kvinner og små barn som sørger for god ernæring. Med et team på 50 ansatte leder hun også FNs nødhjelpsrespons på krisen i Sahel i nordlige Senegal. Her hjelper WFP nærmere 80.000 mennesker som er rammet av tørke.

Lena har mer enn 15 års erfaring fra ulike jobber i FN-systemet og fra fire kontinenter. I 2002 begynte hun sin FN-karriere hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) hvor hun jobbet med tilbakesending av angolanske flyktninger som ble tatt imot av Zambia. Etter dette begynte Lena å jobbe for WFP. Hun har arbeidet med humanitær bistand i Nord-Korea (DPRK), konflikt og internt fordrevne på Sri Lanka, hjulpet jordskjelvofrene på Haiti, og hun har jobbet på Filippinene og på  utviklingsprogrammer i Vest-Afrika. Mellom 2013 og 2017 ble Lena politisk- og humanitær rådgiver for daværende generalsekretær Ban Ki-moon og visegeneralsekretær Jan Eliasson ved FNs hovedkvarter i New York.  

Lena vokste opp i Växjö i Sør-Sverige, men har røtter fra Venezuela. Hun har en master i juss fra Lunds universitet og en master i menneskerettigheter fra Raoul Wallenberg Instituttet for menneskerettigheter. Når hun ikke er opptatt med å bekjempe sult tilbringer hun tid med partneren sin John og deres fire år gamle sønn Tristan, renoverer sin gamle bondegård i Österlen og trener til New Yorks maraton.

Hvordan startet din karriere i FN?

Min første jobb i FN var en praktikantstilling ved UNHCR sitt kontor i Lusaka, Zambia i 2002. Takket være et stipend fra det svenske utviklingsbyrået (SIDA) var jeg i landet for å forske på flyktningelovgivning, og gjennom kontakter i UNHCR teamet fikk jeg et praktikantopphold. Det var en spennende tid. Angolas opposisjonsleder Jonas Savimbis død betød at mer enn 200.000 flyktninger fra Angola, bosatt i Zambia kunne reise hjem. Jeg jobbet med den tredelte avtalen mellom Zambia og Angolas regjeringer og UNHCR, og støttet teamet som arbeidet med relokalisering og gjenbosetting av flyktninger og besøkte flyktningeleirene. Kontakt med andre humanitære partnere i felt gav meg senere muligheten til å få en konsulentkontrakt med WFP som førte til en internasjonal karriere.

Hva har vært de største utfordringene hittil?

Noen av landene vi arbeider i kan være veldig tøffe å leve og bo i. Når jeg bodde i Pyongyang i Nord-Korea følte jeg meg isolert og frustrert for det var lite man kunne gjøre utenfor kontoret. Å jobbe på et avsidesliggende lokalkontor i Jaffna under den interne konflikten i Sri Lanka innebar sikkerhetsutfordringer da stridighetene ofte blusset opp om natten.

Men for meg har nok den største utfordringen vært å balansere en internasjonal karriere med familielivet. Gjennom min karriere i FN har jeg bodd i åtte ulike land, som er tøft når du gjør det alene, men enda tøffere når du gjør det med familien. Det er ofte nødvendig å gi opp ting og å inngå kompromisser, men jeg synes allikevel at det er verdt det. Å være en internasjonal tjenesteperson i FN-paktens virkelige betydning er et kall og et stort privilegium. Opplevelsene man har og tilfredsstillelsen man får av å se betydningen arbeidet man gjør har for sårbare mennesker veier helt klart opp for utfordringene.

For øyeblikket er du stasjonert I Senegal som landansvarlig for WFP. Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

Noe av det beste med denne jobben er at det er få «vanlige» dager. Noen dager tilbringer jeg i Dakar og har kontakt med senegalesiske myndighetspersoner for å sikre at WFPs arbeid er i overensstemmelse med den lokale regjeringens prioriteringer og andre aktører slik som UNICEF, FNs kvinneorganisasjon (UN Women) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Som landdirektør er jeg også offisiell representant for WFP i regionen, så en stor del av tiden min går med til ulike intervjuer, taler, møter med ambassadører, privat sektor og sivilsamfunn for å informere om vårt arbeid og å samle inn penger. Hver måned tilbringer jeg også et par dager på landsbygda for å se WFPs arbeid i felten, møte lokalsamfunn, snakke om mat- og ernæringssituasjonen, høre på deres bekymringer og se hvordan WFPs arbeid påvirker livene deres. Det som er regelmessig med mine dager er den regelmessige interaksjonen med mine kollegaer. Jeg har et team på 50 ansatte, de fleste senegalesere som er utrolig kompetente og engasjerte. Alt vi oppnår her er resultatet av teamarbeid!

Savelli 2 Senegal WFP UNRIC Photo WFP


Man hører veldig lite om Sahel regionen i internasjonale medier til tross for den pågående krisen som skyldes tørken. Hva er de største utfordringene til WFP og FN for øyeblikket?

Før øyeblikket er Sahelregionen midt i det som kalles«en mager sesong», den tiden av året hvor lageret av fjorårets høsting har tatt slutt, og før de nye avlingene har blitt høstet. Dette er når sulten er verst, og WFP har gått inn for å støtte regjeringene i Sahel og å bidra med hjelp til de som er aller hardest rammet. Selv om det åpenbart er en stor utfordring å mobilisere en respons på krisen for millioner av mennesker, tror jeg den største utfordringen er å opprettholde fokuset på Sahel etter krisen. Hvis vi ikke hjelper folk i området med å takle kroniske utfordringer som underutvikling og fattigdom, klimaendringer, underernæring og høye fødselsrater, vil de forbli i en ond sirkel av sårbarhet år etter år. Dessverre er det ikke ofte forebyggende arbeid og arbeid for økt motstandsdyktighet passerer nyhetsterskelen.

Hva har vært den mest givende erfaringen?

WFP har et todelt mandat om å redde liv og å forandre liv. Arbeidet jeg gjorde for WFP i Haiti etter jordskjelvet i 2010, eller på Sri Lanka under konflikten var veldig givende ettersom man umiddelbart kunne se effektene matbistanden hadde på enkeltmennesker i nødens største øyeblikk. Men samtidig kan det være enda mer givende å møte et barn som befinner seg i en svært vanskelig situasjon, men allikevel forsetter sin utdanning takket være et skolemåltidsprogram, eller en kvinne som har blitt økonomisk selvstendig etter å ha deltatt i WFP og partnerorganisasjonenes utdannings- og treningsprogram. Jeg syntes også det var veldig givende å jobbe som politisk rådgiver for FN-sekretariatet. Å jobbe med generalsekretæren og visegeneralsekretæren for å rette oppmerksomheten mot menneskerettighetsbrudd, og gi anbefalinger til FNs sikkerhetsråd om etableringen av en fredsbevarende operasjon eller å påvirke regjeringens beslutningsprosesser for å finne politisk løsning på en konflikt er langt fra å jobbe i felt, men en forutsetning for å få en slutt på menneskers lidelser og å oppnå bærekraftig utvikling.

Hva er ditt beste råd til en som ønsker å få jobb i FN?

FN trenger eksperter fra alle fagfelt, så om du er jurist, økonom, utdannet innen ernæring, ingeniør, biolog eller antropolog trenger du ikke bekymre deg, du kan finne jobb i FN. Det er lurt å fokusere på å lære seg ett eller to av FN språkene og å skaffe seg internasjonal arbeidserfaring, kanskje gjennom et praktikantopphold eller ved å jobbe i en ikke-statlig organisasjon. Det er også en god ide å gjøre seg kjent med FN-systemet for å finne det som passer deg, men vær heller ikke redd for å jobbe innen ulike organer eller i sekretariatet ettersom det vil gi deg bred erfaring. Og fremfor alt: Ha det gøy. Mitt motto er å se etter det kjente I det ukjente og lyse stunder når man befinner seg i tøffe omstendigheter.

Savelli WFP Senegal UNRIC nyhetsbrev Photo WFP

Denne artikkelen er den del av UNRICs nuhetsbrev for september. Les resten av nyhetsbrevet her

For første gang på flere år øker sult i verden - hev stemmen for #ZeroHunger!

Banner
Banner
Banner