søndag, 18 november 2018
UNRIC logo - Norsk

FN på ditt språk

Digitale biblioteker som motgift for analfabetisme

 naoli

6. juli 2018: Seks av ti barn i verden har ikke lært seg å lese. En årsak er manglende lesetilbud på eget morsmål. Nå skal et norskfinansiert globalt digitalt bibliotek endre på dette, melder den Norad-drevne avisen Bistandsaktuelt.

En kvinne med blå kjole og rødt hodetørkle sitter på bakken. En hannløve med velkjent, stor hårmanke har lagt hodet sitt i fanget hennes. I høyre hånd har kvinnen en stor saks...

Fortsettelsen på historien kan du lese hvis du forstår det etiopiske språket amharisk.

Naoli Zerihuns øyne er limt til smarttelefonen. Niåringen leser høyt for sin yngre bror, på det språket hun kan aller best: nettopp amharisk. Den etiopiske jenta er en av de første som har fått muligheten til å teste det globale digitale biblioteket – som er norskfinansiert og ble lansert i Etiopias hovedstad Addis Abeba i april.

– Ved lanseringen hadde vi over 800 bøker på 15 språk. Planen er at biblioteket skal inneholde e-bøker på hundre språk innen utgangen av 2020, opplyser prosjektleder i Norad Liv Marte Kristiansen Nordhaug.

Språkene vi snakker om er ikke engelsk, fransk, tysk eller mandarin. Her snakker vi heller afaan oromoo, isiNdebele seSewula, sesotho, sidami og wolaytta.

– Mye forskning viser hvor viktig det er å ha tilgang til læringsressurser på et språk du kan. Det er spesielt viktig å lære å lese på et språk du behersker. Hvis du ikke kan lese, er det vanskelig å mestre andre fag, sier Nordhaug.

Mer enn 600 millioner barn og unge i verden har ikke lært seg å lese og skrive, selv etter flere års skolegang. Mye av årsaken er at klasserom og lokalsamfunn rundt i verden mangler lesebøker og læringsressurser på lokale språk, forklarer Norad-rådgiveren.

– Du er også bedre rustet til å lære deg andre språk, hvis du først har lært å lese på ditt eget morsmål.

Global dugnad om globalt bibliotek
Ideen til det globale digitale biblioteket ble lansert i 2014, i regi av Den globale bokalliansen. I denne alliansen er Unesco, Unicef, Det globale partnerskapet for utdanning, Verdensbanken, Redd Barna, britiske DFID, USAID og ADEA sentrale aktører. Målet for alliansen er klart og tydelig; innen 2030 skal alle skolebarn i verden ha tilgang på lesebøker på et språk de behersker.

Norge har tatt en lederrolle i arbeidet gjennom å opprette og drifte et global digitalt bibliotek for slike lesebøker – og andre digitale leseressurser – på lokale språk.

– Vi har ikke produsert nye lesebøker, altså. Det fins allerede en gullgruve der ute, finansiert blant annet av USAID. Vi samler inn og gjør det digitalt tilgjengelig. Så dette er egentlig gjenbruk av læringsressurser, forklarer Nordhaug.

Organisasjoner som USAID og Save the Children har allerede produsert mange lærebøker på lokale språk, i land som Etiopia, Kenya, Nigeria og Bangladesh. I Etiopia ønsker myndighetene å tilby opplæring på språkene folk bruker i de ulike regionene, og sju av språkene som finnes i det globale biblioteket er herfra.

Gratis fellesgode for alle
Nordhaug understreker at det globale digitale biblioteket bidrar til «å strekke utdanningsbistanden lenger», og mener det er et svært kostnadseffektivt bistandsprosjekt. Norad har brukt cirka 6 millioner kroner på konseptutviklingen, og vil bruke 4,4 millioner i året på å drifte biblioteket, opplyser hun.

Det fylkeskommunale samarbeidet Nasjonal Digital Læringsarena har opprettet biblioteket på oppdrag for Norad og skal drifte det midlertidig fram til en langsiktig løsning kommer på plass.

– Dette er et globalt fellesgode, der både lærere, lokale organisasjoner og enkeltpersoner fritt kan bruke alle de digitale læringsressursene som ligger i biblioteket. Og bøkene må ikke leses på mobiltelefon eller nettbrett. Hvem som helst kan skrive ut materialet uten at det koster mer enn blekket og papiret, forklarer prosjektlederen.

Stor begeistring for digitale bøker
– På den måten sparer de mye penger. De slipper å utvikle innholdet i bøkene eller betale copyright. Alle ressursene i biblioteket er åpent lisensiert, og de som trykker opp bøkene kan til og med sette sin egen logo på.

En rekke aktører har allerede med «stor begeistring» tatt biblioteket i bruk, ifølge Nordhaug. Det gjelder blant annet en lærerutdannings-institusjon i Etiopia og flere lokale utdanningsorganisasjoner. Og biblioteket har på kort tid fått mer enn 11 000 følgere på Facebook.

Samtidig har ni år gamle Naoli trolig funnet ut hvordan det gikk med løven, som fikk hele sin flotte løvemanke klippet av.



Artikkelen ble først publisert hos Bistandsaktuelt: Nå kan Naoli lese om løver på sitt eget språk

Verdens toalettdag: Når naturen kaller

Banner
Banner
Banner