onsdag, 14 november 2018
UNRIC logo - Norsk

FN på ditt språk

Vi må få en slutt på konfliktene, ikke bare gjøre de tryggere for kvinner

Time to act 036

8. juni 2018: Man kunne høre en knappenål falle i det store auditoriet under European Development Days da Taffan Ako Taha, en svensk aktivist, gjenga i førsteperson den fryktelige historien til en tolvårig jente fra den etniske gruppen Yazidi. Hun ble voldtatt 136 ganger av IS-terrorister i Irak.

Da Taha avsluttet den hårreisende fortellingen under paneldebatten Time to Act! om kvinner, fred og sikkerhet, spurte hun: – Hvordan kan vi gi henne livet tilbake?
Selv om det spørsmålet kanskje forblir ubesvart, fokuserte paneldebatten i Brussel arrangert av den svenske organisasjonen Kvinna till Kvinna på hvordan lignende menneskerettsbrudd kan forebygges og motvirkes i fremtiden. Debattantene var ledende kvinner i høye stillinger, blant andre FNs spesialrepresentant for seksuell vold i væpnede konflikter Pramila Patten, visegeneralsekretær i NATO Rose Gottemoeller og generalsekretær for EUs utenrikstjeneste EEAS, Helga Maria Schmid.
Time to act 041
Moderator for diskusjonen Simon Maxwell begynte med å spørre salen om hvor mange som kjente til FN-resolusjon 1325. Omkring 20 % av publikummerne hadde hørt om resolusjonen fra år 2000 som skal sikre økt representasjon av kvinner når konflikter skal hindres eller løses – en milepæl for kvinner, fred og sikkerhet.

Generalsekretær i Kvinna till Kvinna, Petra Töttermann Andorff, presenterte den nye rapporten ”Suffocating the Movement; The Shrinking Space for Women’s Rights” ved konferansen. Rapporten baserer seg på intervjuer med 123 forkjempere for kvinners rettigheter i 32 land i Sentral-Asia, Midtøsten, Afrika og Europa.

– 60 % av informantene sier de opplever en negativ utvikling, fortalte Andorff. I følge rapporten kan dette «krympende rommet for kvinners rettigheter» skyldes forbud mot utenlandske økonomiske bidrag, administrative forsinkelser, bakvaskelse og trusler om vold mot aktivister, inkludert seksualisert vold.

– Det sivile samholdet spiller en avgjørende rolle i forebyggingen av krig, sa Andorff. – Og siden organisasjoner for kvinners rettigheter ikke tillates å utføre arbeidet sitt begynner de virkelig store problemene.

Ettersom FNs resolusjon 1325 nærmer seg 20 år er det tid for at den skal evalueres. I følge spesialsendebud Patten er det da ekstremt viktig å fokusere på forebyggende arbeid. – Verden har mistet de viktige kravene som var med å utforme resolusjon 1325 ved millenniumskiftet av syne, sa hun. – Kvinner krevde at forebyggende handlinger skulle stå i sentrum av resolusjonen. Agendaen for kvinner, fred og sikkerhet handler ikke om å gjøre konflikter tryggere for kvinner, men å utrydde konflikten i seg selv.
Daytonforhandlingene etter krigen på Balkan nevnes ofte som en fredsprosess der kvinnene ble utelatt. – Når det kommer til megling må vi passe på at kvinner inkluderes, sa Helga Marie Schmid fra EEAS. – Kvinner gjør et fantastisk arbeid på grasrotnivå, men når det handler om offisielle toppforhandlinger er det ikke alltid de får være med. Kvinner tilsidesettes både i etterkrigssituasjoner og når konstitusjoner skal lages.

Taffan Ako Taha EDDs Foto European COmmission
Rose Gottemoeller påpekte at hun satt i regjering då Daytonavtalen ble laget. – Jeg kan ikke huske at det var så mange kvinner rundt forhandlingsbordet den gangen, sa hun. – Derimot vet jeg at kvinner har blitt involvert i fredsprosessene i blant annet Colombia og i Nord-Irland. De er ikke perfekte, men de involverte kvinnene fra starten, og statistikken taler for seg. Hvis kvinner deltar i freds- og forsoningsarbeid fra begynnelsen av har arbeidet en mye større sjanse for å lykkes.

Taffan Ako Taha, den svenske aktivisten med røtter i Kurdistan som fikk det snakkesalige panelet til å miste munn og mæle, avsluttet diskusjonen ved å si det mange kanskje tenkte: – Blir dette bare en av mange konferanser, eller kommer vi faktisk til å se virkelig oppfølging?

Verdens toalettdag: Når naturen kaller

Banner
Banner
Banner