torsdag, 23 oktober 2014
UNRIC logo - Norsk

FN på ditt språk

Friske og nye ideer vedrørende utviklingsplan post-2015.

water - newsletter

Debatten rundt utviklingssamarbeidets fremtid tar seg gradvis opp i de nordiske landene etter hvert som vi nærmer oss 2015. 2015 markerer fristen for fullførelsen av det nåværende utviklingssamarbeidet: tusenårsmålene.

Ved samlingen av FNs sekstiåttende generalforsamling i New York tidligere i år, ble utviklingsplaner post-2015 diskutert. Det var klar enighet, blant de nordiske landene, om en grønnere post- 2015 utviklings agenda som legger vekt på bærekraftighet.

Erkki"En grønn økonomi er ikke en luksusvare, men en forutsetning for fattigdomsbekjempelse og bærekraftighet. Kort sagt, den nye agendaen må være dristigere og mer ambisiøs enn den forrige," forklarte den finske utenriksministeren Erkki Tuomioja til FNs generalforsamling.

De nordiske landene har en sterk global stemme når det kommer til utvikling. Tre nordiske land, Danmark, Norge og Sverige er blant de kun fem landene i verden som har nådd FNs mål om å bruke 0,7 % av BNI på offisiell utviklingsstøtte (ODA). Finland og Island har begge troverdige planer for hvordan de kan nå dette målet. Dette er noe vi går nærmere inn på i en annen artikkel i dette månedsbrevet.

Mens diskusjonen tar fart, er det også tegn på at den generelt positive nordiske holdningen til utviklingssamarbeid er mer nyansert enn tidligere. De nordiske landene er ikke lenger enige vedrørende problemstillinger og spørsmål knyttet til utviklingssamarbeid. Finanskrisen har rammet hele verden, også Norden. Globalt har utviklingsbudsjetter blitt kuttet med 6 % siden 2011, de nordiske landene har reagert forskjellig stilt overfor disse utfordringene.

- I Danmark har regjeringen, ledet av Socialdemokraterne, holdt fast ved målet om å gradvis øke bruken av BNI på ODA til den når 1 %.

- Sverige, på den annen side, har opprettholdt det samme bistandnivået, men endret hva som blir inkludert, eller regnes som bistand. Offisiell utviklingsstøtte inkluderer nå flere saker, som mottak av asylsøkere. Svenske myndigheter offentliggjorde nylig at de vil undersøke deres multilaterale utviklingssamarbeid, samt bistand, etter nye beskyldninger om dårlig forvaltning kom frem i avisen Svenska Dagbladet.

- Mange forventet kutt i Norges bistandsbudsjett etter en ny konservativ regjerings inntog. Det er likevel ingen tegn på at dette vil skje. I budsjettet for 2014 har 1 % blitt budsjettert til bruk på ODA.

- Finske myndigheter har offisielt uttalt at de vil opprettholde bistandnivået fra 2012, også i 2014. Den nylig valgte utviklingsministeren Pekka Haavisto (representant fra Vihreä liitto / Miljöpartiet de Gröna) har tidligere uttalt at han støtter å øke ODA støtten til 0,7 % av BNI innen 2015 (i 2013 har Finland bidratt med 0.6% av GNI til ODA).

- Island har allerede gjort store kutt i sitt bistandsbudsjett, en komité med sikte på å minske bruk av penger har åpnet opp for enda dypere kutt.

I tillegg til bidragene fra de individuelle nordiske landene, er tre av dem: Danmark, Sverige og Finland, medlemmer av EU. Dette betyr at de gjennom EU, som har felles utviklingspolitikk hvor målet er å bekjempe fattigdom på en bærekraftig måte, også bidrar til utvikling og tusenårsmålene.

Det har den siste tiden vært heftig debatt rundt utviklingsbudsjettet i Danmark. Debatten var ikke rettet mot utviklingsbudsjettet som sådan, men heller lederen av det største opposisjonspartiet i Danmark, Lars Løkke. Løkke er leder av partiet venstre, men sitter også som styreleder ved The Global Green Growth Institute. Det er hans misbruk av midler fra utviklingsbudsjettet, blant annet på luksusreiser, i denne stillingen som har skapt debatt i Danmark.

Det er likevel et bredt konsensus blant de danske politiske partiene om å bevare målet om 0.7% bruk av BNI på ODA. Venstre har uttalt at det gjerne vil holde støtten på det nivået man har i dag, mens den sittende regjeringen ønsker å øke den ytterligere.

Danskene har vært en pioneer blant de nordiske landene når det kommet til å fokusere på positiv utvikling i utviklingsland, istedenfor å kun fokusere på det negative.

Camilla Brückner, direktør for UNDPs nordiske kontor, går nærmere inn på undersøkelser gjort av UNU-Wider, og andre selvstendige evalueringer som har vist hvordan utviklingassistanse faktisk hjelper.

"Utviklingsbistanden har vært en katalysator for fremgangen i mange land, det er også denne historien vi forsøker å fortelle i kampanjen 'verdens beste nyheter'.
Bevegelsen 'verdens beste nyheter' er en koalisjon av FN byråer, utviklingsbyrået DANIDA, det danske sivilsamfunn og over 90 samarbeidspartnere. De har siden 2010 gjennomført en årlig kampanje hvor de fokuserer på de positive budskapene vedrørende utviklingsarbeid. Kampanjen har blitt kopiert videre i både Sverige og Island.

"Meningen med initiativet er å informere om at tusenårsmålene er en suksess: utviklingsland har gjort store fremskritt – og hvis vi vil, kan vi gripe denne muligheten til å ende fattigdom" sier Thomas Ravn Pedersen, koordinator for kampanjen 'verdens beste nyheter'.

Alle de stor politiske partiene i Danmark støtter aktivt 'verdens beste nyheter'.Bedste nyheder

UNDP Danmark har omfavnet denne positive fremgangsmåten til utviklingspolitikk. Mette Fjalland, kommunikasjonsspesialist ved UNDPs nordiske kontor i Danmark, forklarte U-landsnytt at det er viktig å spørre hvorfor vi gir utviklingshjelp, og hva vi tror vi får utav det. "Spørsmålet om størrelsen på dansk utviklingsbistand bygger på en langt viktigere diskusjon om hvorfor vi gir utviklingsbistand, og hva vi mener vi får ut av den" uttalte Fjalland.

"Det faktum at vi fortsatt kaller det utviklingshjelp sier mye om situasjonen. Ordet hjelp signaliserer at det danske bidraget, blant mange dansker, fortsatt oppfattes som veldedighet. Jeg mener det er på tide at vi endrer denne oppfattelsen og begynner å kalle det investeringer i utvikling. Danmark, så vel som andre donorland, har en direkte interesse i å fremme sosial, økonomisk og bærekraftig utvikling i fattige land.

Ved å snakke om investeringer i utvikling, fremfor hjelp, kan vi kanskje fremme forståelse for at utviklingsbistand både er i de fattige lands interesse, så vel om i Danmarks interesse," sa Mette Fjalland.
I tillegg til dette, argumentere hun for at investeringer i utvikling faktisk kan være en vei ut av økonomisk krise. "Utvikling skaper høyere levestandard, og dermed nye utsalg markeder og internasjonale investeringsmuligheter for danske bedrifter. Utvikling fremmer fred og sikkerhet, bærekraftig utvikling og mer motstandsdyktige samfunn. Alt dette er noe som kommer oss alle til gode i en globalisert og tett forbundet verden. Med andre ord; utviklingsbistand sett på som en investering kan på sikt være med på å løfte Danmark ut av den økonomisk krisen."



FN-dagen er viet til å gjøre menneskene i verden oppmerksom på FNs mål og prestasjoner, og sikre oppslutning om FNs arbeid. 

Banner
Banner
Banner