tirsdag, 02 september 2014
UNRIC logo - Norsk

FN på ditt språk

En halv million jenter utsatt for kjønnslemlestelse i Europa

fgm
Det anslås at rundt 500.000 kvinner og jenter i Europa er kjønnslemlestet. Dette tilsvarer den totale kvinnelige befolkningen i København og Oslo til sammen. I tillegg er 180.000 kvinner i risikosonen for å utsettes for dette overgrepet hvert år.

Temaet for årets internasjonale kvinnedag 8. mars var å stoppe vold mot kvinner, og kvinnelig kjønnslemlestelse (på engelsk kjent som Female Genital Mutilation, eller FGM) ble fremhevet som en av de grusomste formene for vold mot kvinner og jenter.

Det finnes fire ulike typer kvinnelig kjønnslemlestelse, hvorav den mest alvorlige er infibulasjon (også kjent som faraoisk omskjæring). Inngrepet utføres tradisjonelt sett med en kniv eller et barberblad, hvoretter såret blir sydd sammen igjen. Det brukes ingen bedøvelse under operasjonen, og sjeldent grundig desinfeksjon.

Men hvorfor ville jenter som har vokst opp i vestlige samfunn frivillig utsatt seg for omskjæring? Doktor Els Leye, en belgisk forsker som har spesialisert seg i kjønnslemlestelse, forklarer: "For det første må vi huske at foreldre og familiemedlemmer ofte forteller jenta at en fest skal holdes for å hedre at hun har blitt en kvinne. Det blir presentert som en feiring av overgangen fra barn til voksen – ikke som et smertefull og traumatiserende inngrep. For det andre så anmelder ikke barn sine foreldre, noe som ofte er tilfellet når det gjelder barnemisbruk". Det er derfor veldig viktig å øke bevisstheten og forebygge overgrep – kombinert med rettsvern og nasjonale tiltak.

"Hvis dette var snakk om 180.000 barn – eller gutter – som risikerte å få armene sine kuttet av hvert år, ville det utløst sinne verden rundt, og tiltak ville ha blitt satt i gang for lenge siden", sa en av deltagerne på et seminar om kjønnslemlestelse i Europaparlamentet forrige februar. Seminaret til "End FGM", en europeisk kampanje drevet av Amnesty International i Irland, samlet helseeksperter, det sivile samfunn og beslutningstakere i EU for å diskutere europeiske tiltak rettet mot å bekjempe praksisen.

Inngrepet utføres som oftest av tradisjonelle omskjærere som gjerne har andre sentrale roller i samfunnet, som for eksempel å være jordmødre. I dag utføres imidlertid over 18 % av alle kvinnelige omskjærelser av helsepersonell, noe som bidrar til å legitimere og opprettholde praksisen, og denne trenden øker stadig.

Somaliske Ifrah Ahmed, som nå bor i Irland, kjemper aktivt mot kjønnslemlestelse. "Da jeg ankom Irland som flyktning i 2006 – 2006, ikke 1996 – kom den obligatoriske medisinske undersøkelsen som et sjokk", forklarte hun. "For det første var tolken en mann, og det er ikke lett å snakke om intime ting med menn tilstede. Og da sykepleieren utførte undersøkelsen, skrek hun: "Jesus, hvordan har du klart å bli skadet der nede?". Jeg var så skamfull."

Europa – og de nordiske landene – begynner gradvis å våkne opp til alvorligheten av denne praksisen. EIGE (europeisk institutt for likestilling) lanserte 6. mars det første studiet om kjønnslemlestelse i Europa. Rapporten viser at EU trenger en mer helhetlig tilnærming til bekjempelsen av praksisen, som balanserer beskyttelse, forebyggelse og straffeforfølgelse.  

Kjønnslemlestelse er et typisk eksempel av en praksis som er veldig vanskelig å bekjempe uten innsats på alle nivåer. For å lykkes må regjeringer både i og utenfor Europa samarbeide. I tillegg må helsepersonell, det sivile samfunn, skoler og kvinner selv involveres i kampen, samt religiøse samfunn og onkler, brødre og fedre.

"Selv om kvinner ofte står bak den praktiske tilretteleggelsen, tar andre familiemedlemmer vanligvis del i beslutningsprosessen", uttalte generaldirektøren i Verdens helseorganisasjon (WHO), Margaret Chan. "Kvinnelig kjønnslemlestelse er en manifestasjon av ulikhet mellom kjønnene. Det representerer samfunnets kontroll av kvinner".

Det er usikkert hvor mange jenter blir kjønnslemlestet i Norden, men kun få tilfeller har blitt innrapportert de siste årene. Alle de nordiske landene har vedtatt lignende handlingsplaner mot kjønnslemlestelse. Norge fikk en egen lov mot praksisen i 1995, og i 2000 ble den første handlingsplanen lansert. Norge har også bidratt internasjonalt, og regjeringens internasjonale handlingsplan mot kjønnslemlestelse av jenter ble vedtatt i 2003. Etiopia ble utpekt som pilotland og den andre fasen av det strategiske samarbeidet mot kjønnslemlestelse i landet ble lansert i august 2011.

FGM map

Ghana Bamboo Bikes er et miljøvennlig intiativ som skaper arbeidsplasser for unge kvinner og oppfordrer ghaneserne til å bruke sykkelen! 

Banner
Banner
Banner