torsdag, 23 oktober 2014
UNRIC logo - Norsk

FN på ditt språk

Har Norge kapasitet til å ta i mot over en million flyktninger?

Den norske grensen.
19. FEBRUAR, 2014 - Hva tror DU ville skjedd hvis Norge ble nødt til å ta i mot over en million flyktninger på grunn av borgerkrig i et naboland? Og hvordan ville finner eller dansker hatt det hvis det stod over en million flyktninger utenfor deres dør?

Dette er nesten ubegripelig for oss – men virkeligheten for flere land som mottar flyktninger. I forbindelse med Syria-krisen har eksempelvis Jordan og Libanon tatt i mot flyktninger som prosentvis tilsvarer 19.3-20.7 % av deres befolkning.

For de nordiske landene ville dette tilsvart at Sverige mottok omkring 1.9 millioner flyktninger, Danmark, Finland og Norge rundt 1 til 1.15 millioner og 67.000 i Island.

"Men ok", tenker du kanskje, "vi har ikke tatt i mot nøyaktig så mange. Men industrialiserte land tar allikevel i mot størsteparten av verdens flyktninger. Ikke sant"?

Feil.

80 % av verdens over 15 millioner registrerte flyktninger har søkt tilflukt i land i det globale sør, for de flestes vedkommende i nabolandene. Dette gjelder også for de syriske flyktningene. Over 2.4 millioner syriske flyktninger har funnet veien til deres naboland og kun omkring 73.000 har søkt tilflukt i Europa.

Da de syriske flyktningene begynte å krysse grensen til nabolandene ble de fleste ønsket velkommen og nøt godt av den ekstraordinære gjestfriheten. I Jordan og Libanon bodde de første flyktningene hos venner, familie og vertsfamilier. Men som tiden har gått har antallet flyktninger økt. Nå begynner gjestfriheten å nå sine grenser og fiendtlighet mot flyktninger har blitt et økende problem i regionen.

I mange av lokalsamfunnene i regionen er påvirkningen overveldende. Skoler har blitt nødt til å arbeide i doble skift for å kunne undervise de syriske barnene også. Sykehussengene er fylt med syriske pasienter. Husleieprisene har steget og lønningene sunket, et resultat av konkurransen om boliger og arbeidsplasser. Det er vannmangel både i Jordan og i Libya.

Der er også en frykt for at konflikten sprer seg til nabolandene, ikke minst i Libanon, hvor nylige bombeangrep kan knyttes til konflikten.

Ved å holde grensene åpne og sørge for tilgang til sikkerhet har nabolandene reddet hundretusener av liv. De åpne grensene og nærheten til Jordan og Libanon er selvfølgelig viktige årsaker for det store antallet flyktninger. Europa har ikke akkurat valgt samme retning.

I følge Markku Aikomus, sjef på det svenske UNHCR-kontoret for utenrikssaker, har det i utgangspunktet vært vanskelig å krysse grensen til Europa. Nå har det blitt tilnærmet umulig for syriske flyktninger å entre Europa på legalt vis. Dette har blitt godt illustrert gjennom en interaktiv utfordring utviklet av den britiske avisen The Guardian, hvor deltageren blir stilt ovenfor en situasjon som skal simulere fluktalternativene til en syrisk flyktning.

"Derfor er det mange flyktninger som anser menneskehandlere som eneste mulige utvei for å overleve. Mange har brukt alle oppsparte midler for å komme i sikkerhet, ofte under farlige forhold. Mange flyktninger har også dødd under tragiske omstendigheter i forsøket på å krysse Middelhavet i båter som ikke er tilpasset havforholdene og som er overfylte. UNHCR taler for å finne alternativer gjennom en overføringsordning for flyktninger eller opphold på humanitært grunnlag, eller gjennom andre tiltak som sørger for en mer fleksibel adgang til Europa gjennom arbeids-, student-, eller humanitære visum," sier Aikomus.

Den største plutselige strømmen av flyktninger de nordiske landene har erfart var under andre verdenskrig, da omkring 75.000 finske barn ble sendt i sikkerhet til sine nordiske naboer. Sverige tok i mot 72.000 barn, Danmark 4.200 og Norge omkring 100.



FN-dagen er viet til å gjøre menneskene i verden oppmerksom på FNs mål og prestasjoner, og sikre oppslutning om FNs arbeid. 

Banner
Banner
Banner